Heia folkens. Er fremdeles liv i meg selv om bloggen er i særdeles liten bruk :)
Hadde bare lyst til å dele en liten ting jeg har grubla litt over. Det angår samvittigheten. Fikk nemlig så dårlig samvittighet for en ting her for noen dager siden. Var ikke noe galt egentlig i det hele tatt og ingen ble skadlidende av det. Det var bare en ting jeg hadde unnlatt å gjøre. Anyway, dårlig samvittighet fikk jeg Jeg irriterte meg over at jeg følte meg som et "ego" og over at det var noe å få dårlig samvittighet for i det hele tatt. Så fant jeg et fint lite stykke i ei bok jeg leser litt i som heter " Verdier for livet- 365 ettertanker" av Asbjørn Kvalbein. Merkelig nok ble jeg glad i samvittigheten min etterpå :) Stykket het altså
"Samvittigheten"
Det hendte for mange år siden at en mann dro ut for å stjele. Han tok med seg den lille gutten sin. Gutten skulle holde vakt og si ifra dersom noen dukket opp. Mannen så først den ene veien og så den andre, og dermed var han klar til å fylle sekken med tyvegods. men da ropte gutten "Far, det er en vei du ikke har sett". Faren ble engstelig og spurte hva han mente. "Du har glemt å se oppover." Da fikk faren dårlig samvittighet, la igjen tyvegodset og skyndte seg hjem.
"Du har glemt å se oppover." Vi kunne like gjerne si: Du har latt være å høre på den indre stemmen som heter samvittigheten. For det er Gud, han som har skapt oss, som har gitt oss en bevissthet i tankene, så vi vet med oss selv når noe er rett eller galt. Verdibevisste og moralske mennesker kan si: "Jeg har ikke samvittighet til å gjøre det og det." Da viser de at de lytter og tar på alvor at de har ansvar og skal stå til rette for det de sier og gjør.
En mann kom til en psykiater. Han klaget: " Jeg har gjort noe galt doktor, og samvittigheten plager meg." Legen spurte: " Du vil vel kanskje ha noe som kan styrke kraften i viljen din?" "Vel, nei," svarte mannen, "jeg tenkte heller på noe som kunne svekke samvittigheten."
Når vi ønsker å svekke samvittigheten, eller helst ikke snakke om den i det hele tatt, da blir en viktig verdi bortepå veien. Bibelen taler om hva som er rett og galt, står innskrevet i hjertene våre. Samvittigheten vil fortelle oss det, og tankene vil da enten anklage eller forsvare oss.
Skal vi ha det godt som mennesker i denne verden, må vi enten ha en god samvittighet eller ingen samvittighet i det hele tatt. Det går an å overhøre samvittighetens stille røst i den grad at den blir borte. Vi blir samvittighetsløsemennesker, og da får vi et hardt og kaldt samfunn.
Den som kaster fra seg den gode samvittigheten, lider skipbrudd på troen, skriver apostelen Paulus. I stedet bør vi be om å få ha en våken smavittighet, for den er som et ekko av Guds ja og Guds nei, av rett og galt. Samvittigheten er en trygg veiviser når Gud er veiviser for samvittigheten.
Mennekser med en god og renset samvittighet kan tåle nesten hva som helst. Men hvis en har dårlig samvittighet, kan en til og med bli redd for raslingen av et blad, sier Martin Luther. Derfor kan en dårlig samvittighet være en betydelig plageånd for enkelte mennesker. Da kan en som mannen vi hørte om, gå til psykiater for å få hjelp til å dempe samvittigheten. Eller vente på at den skal falle i søvn, akkurat som mor venter på at babyen sovner, før hun selv får sove. Mye bedre enn å lulle samvitttigheten i søvn er det å i den rett, be Gud og mennesker om tilgivelse og slå inn på en ny kurs. Gud er klar til å tilgi for Kristi skyld. Da blir du fri og glad og kan glede deg over en av Guds gode gaver: Samvittigheten.
